I Gausdal startet jernproduksjonen omkring 200 f. Kr og den var svært omfattende frem til 600-tallet.
Produksjonen var beregnet for eksport ut av bygda og det dyre jernet må ha vært viktig i gavebytte mellom høvdinger på østlandet og grunnlag for politisk makt. Merkelig nok var produksjonen liten i vikingtid. Det er få jernvinneplasser og produksjonen på de stedene som er funnet fra den tiden ser ut til å ha vært kun for husholdenes egne behov.
Omkring år 1000 ble jernvinna på ny en stor industri, og i motsetning til tidligere flyttet man produksjonsplassene ofte. I Vestfjellet ligger jernvinneplassene fra middelalderen derfor nærmest på hver eneste tørrabb i myrlandskapet. Produksjonen i middelalder var særlig omfattende i perioden mellom år 1250 og 1350. Jernvinna opphører helt omkring år 1400.

Jernutvinning i dag

En typisk jernvinneplass fra middelalderen er bygd opp i kulturstien og det er her besøkende kan være med å lage jern.
Utmarksmuseet har i flere år drevet forsøk med metoder og utstyr for jernutvinning. Bakgrunnen for disse forsøkene er de arkeologiske utgravningene som har vært foretatt, og funn fra middelalderen. Grupper kan bestille opplegg på jernvinna der de kan være med på hele prosessen fra malm i myra til jern i smia

Jernvinna i Oppland er et samarbeidsprosjekt mellom Randsfjordmuseet, Mjøsmuseet, Valdresmusea, Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo.